Sigbjørn Ove og Sebastian on tour!

I <3 NY

Hold dere fast folkens, for her kommer siste innlegg!
Det kommer desverre ikke til å bli langt og det kommer ikke til å bli så veldig spennede. Vi har super dårlig internett og vi har fortsatt en dag igjen i NYC, men i kveld er siste kvelden vi kan bruke pcene før vi sitter på flyet hjem. så det må til!

Som sagt så ble vi uvenner med aircondition anlegget på Bahamas og bivirkningene har ikke vært veldig snille med oss. Sigbjørn hadde en god uke med sammenhengende migrene tendenser samt. Insulinsjokk, hals, nese, forkjølelse osv. Sebastian som også har blitt forkjølet har slitt med litt feber og bihuler bla a. De 2 norske luringene regnet jo med at dette var en ren Bahamas forhekselse og at så fort vi igjen landet på Amerikansk jord så ville alt magisk forsvinne. Miami hadde jo selvfølgelig nøyaktig samme klima som Bahamas og det hjalp ikke stort mye på saken. Vi har heldigvis ikke vært så ille mesteparten av tiden at vi ikke kunne gå ut så litt paracet her og der har ført til et par delvis troverdige bilder! Vendepunktet i dette litt dystre avsnittet kommer her: Vi Landet for et par dager siden i New York som ga oss en hyggelig velkommstgave i form av regn og +11 grader. Dere skulle sett fjesene våre idet vi loffet ut av terminalen iført ikke annet enn t-shorter. Håpløsheten vokste når vi gjestet den trafikkkork inspirerte bussturen inn til Manhattan. Men nå derimot, etter noen dager i klima som ligner mistenktsomt på hjemme så begynner ting å hjelpe seg. Gradestokken har gjort et lite hopp i den positive retningen. Vi er ikke lenger avhengige av aircondition for å få sove og bare det utgjør samme resultater som en god dose antibiotika. Vi er fortsatt ikke helt friske, men vi er difinitivt friske nok til å få det meste ut av denne fabelaktige byen!!

Vi har funnet oss et koslig lite hostel rett ved siden av Central Park på Upper West side Manhattan. Det første vi gjorde var selvfølgelig og hoppe på en subway ned til kjernen for og bare suge inn atmosfæren. Deretter fikk vi en god ide og gjorde som resten av de japanske turistene gjør i denne byen. Vi satte oss på en london style dobbeldekker buss og lot den frakte oss rundt. På den måten slo vi to fluer i en smekk. Vi kunne se alle de “må se” tingene på en effektiv måte og ikke minst; Vi slapp og gå en eneste meter. Vi lærte siden at det vi kjøpte var et 3 dagers pass på bussene og vi bruker nå tour-bussene også til rent nødvendig transport gjennom byen. Vi kan hoppe på omtrent på utsiden av der vi bor og den kjører oss akkurat dit vi vil!. Røverkjøp!.. Vi har med andre ord sett ting som “Empire state building, times square, central park, frihetsgudinnen, rockefeller, broadway og you name it!

Vi hadde også planlagt et veldig veldig stramt budsjett for New York. Vi er begge så godt som konkurs og bestemte oss for at vi skulle gjøre det så billig som overhodet mulig. Dette var imidlertid før vi dro til downtown manhattan. Et par tynne timer senere kommer vi ut av Macy’s(Verdens største klesbutikk) – en med ny Calvin Klein shorts og en med Ralph Lauren jakke.. “Fuck it” sier vi i kjent amerikansk stil og nyter siste destinasjon som det skulle vært første! I morgen er vår aller siste dag på reise og det er egentlig først nå i New York at det begynner å gå opp for oss “Dæven, vi skal snart hjem!” Heldigvis for oss så går ikke flyet vårt før nærmere 11 på kvelden så vi får en hel dag ekstra og kose oss på.

Faen, denne ble jo lang allikvel. Jaja, jeg skulle bare lagt meg for 2 timer siden eller noe. Uansett så er dette slutten. Vi har hatt en helt spektakulær og uforglemmelig tur gjennom diverse land, kulturer, klimaer osv osv. Dette er noe vi sent kommer til glemme og vi håper bare at denne sjangsen byr seg igjen en gang i fremtiden!!
Vi har hørt rykter om at noen faktisk leser disse ganske ikke-pedagogiske ordene vi slenger ut og det er jo veldig koslig. Vi gir en stor takk til våre reisekammerater Ove W. samt. Mariel og Janita som bare har gjort turen enda gøyere, Christopher og Dorothy Hewes som åpnet sitt nydelige San Diego hjem for oss. I tillegg skal naturligvis familie hjemme ha takk for både pengestøtte og moral støtte

- Sigbjørn Kristiansen – Sebastian Omli Hewes -

PS: Vi bor fortiden på et 8 manns rom på ungdomshostellet og i sta da jeg gikk inn på rommet støtet jeg på en mann som må vært rundt 60 år gammel (trolig fra england) som nettopp hadde lagt seg i toppkøya ved døra! Så til dere ‘litt eldre’ lesere. DET ER FORTSATT HÅP!! ikke gi opp backpackerdrømmen……….

Peace out!

Beienvenido a Miami

Så da var vårt lille paradis opphold i karribien omsider fullført. Tiden gikk utrolig fort og vi er nok engang mange erfaringer rikere. En erfaring er f.eks dersom du klokken 3 på natten etter en fuktig bytur finner ut at hotellet du bor på faktisk har et svømmebasseng –> Ikke hopp uti! En annen erfaring er en velkjent en: Ikke ta med kamera på byen.! Uten å dra den Bahamas turen for langt så kan vi med noen få stikkord prøve å beskrive helheten: Ødelagt kamera (riktignok et Hyundai kamera som med andre ord er relativt verdiløst i utgangspunktet), uteliv, kasino, masse morro,  2 stk nordmenn med aircondition influensa, usmakelig store kakkerlakker for ikke å snakke om en horribel flytur hjem.

Vi var en av dagene på tur ut til øya som ligger rett på utsiden av hovedstaden Nassau. På vei ut fortalte en guide oss at en gang i tiden hadde denne øya navnet Hawk Island på grunn av alle haukene som hadde slått seg til ro der. Så en vakker dag for noen år tilbake kom en gjeng med briter og en kar fra Sør Afrika med store lommebøker og lagde grillfest på øya. De jaktet ned alle haukene, grillet og spiste de for så og bygge et av verdens største, fineste og sykeste hotell kallt Atlantis midt på øya. Landet er en britisk koloni og øya, den ble sporenstreks omdøpt til Paradise Island. Der tok vi naturligvis turen, koste oss på det enorme kasinoet og snek oss inn på privatområdene med både basseng og strandbarer. Vi har lagt ut et lite parti med bilder. Det er mer der det kommer fra men flaks for dere så blir det aldri offentliggjort. Dessuten takket vårt trofaste koreanske super kamera for seg noe som igrunn sprarer oss for en hel del arbeid. Det er riktignok dukket opp en kinesisk erstatter så dersom vi har tid og krefter som kommer det noe fra Miami og.

Etter en urimelig humpete flytur over Florida Keys har vi endelig ankommet den sørøstlige perlen og statenes 4. største by, Miami. Dette er en by hvor engelsk er andrespråket og skjorter har tatt over for t-skjorter som dagligdags påkledning. Vi er stasjonert på Miami beach og nå er det allerede siste kvelden. Vi koser oss faktisk ganske mye her så det er nesten litt synd vi bare hadde 2 netter og en full dag. Den hele dagen vår var jo da intet annet en 17 Mai. Vi fikk høre at sjømannskirken her i byen stelte i stand 17 Mai tog med både pølse i brød og solo, men vi leste også brosjyrer med så mange andre aktiviteter. Vi endte derfor opp med valget mellom 17 Mai (som vi har slitt oss igjennom 19 ganger tidligere) tog på en parkeringsplass midt i cruiseship havna eller tur til sumpene for å kjøre luftpropellbåt og se ville alligatorer.

Vi tok selvfølgelig turen til sumpene. Et område rett på utsiden av byen kallt Everglades. Er du morder i Miami og trenger et sted og dumpe liket uten et eneste spor så er Everglades stedet og dra. Litt småskjelvene satt vi oss i en luftbåt, fartet inn i sivet og fikk se både alligatorer, skilpadder, eksotiske fugler samt. super ekle fisk og innsekter.

Nå er det 4-5 timer skjønnhetssøvn før det igjen bærer ut til Miami Airport og siste destinasjon på reisen. Hvis asken nå bare kan være snill og holde seg rundt island der den hører hjemme så slipper vi forhåpentligvis flere netter på flyplasser

Bermuda, Bahamas – Come on pretty Mamas!

Okei, da har vi fullført vår svært så avslappende siste uke i San Diego og vendt nesen østover. Reiseplanen vår sier nå 8 dager i Miami, Florida for så og avslutte vår episke reise i New York. Det er ikke alltid det går heelt slik som ting er satt opp. Vi kommer tilbake til det. Som sagt så gikk Miami flyet vårt grytidlig på morgenen Mandag slik at vi måtte dra tilbake til LA og ta en natt på hostel før vi dro ut til flyplassen. For flyet vårt gikk fra LAX(flyplassen i Los Angeles). Steinharde og gjerrige backpackere som vi er så syns vi de 30 dollarene for hostel i LA var en unødvendig investering. Som følger av staheten vår tok vi kveldstoget søndag fra San Diego og tilbringte natten i en betong møblert vinduskarm på innenlands terminalen, LAX. Dette var ikke bare svært ukomfortabelt, men det var også direkte vondt både på kropp og sinn. Dog har vi kommet bedre ut på andre siden. Penger spart er penger tjent!!

Som de fleste sikkert har skjønt nå så er det en veldig ikke-diskuterbar 21 års aldersgrense over hele USA og vi har begge akkurat fylt 20 år. Så her om dagen ved bassengkanten hjemme i San Diego tenkte vi for oss selv. ”Det er da en skam at resten av gjengen hjemme kan komme helt innerst på sjøpuben nå, mens vi kan ikke gå på bar og ta en eneste øl for å feire oss selv!”

En liten telefon til kilroy, litt re-budsjettering, og en 24 timers reise senere sitter vi nå å skriver til dere fra strandkanten på BAHAMAS! Vi landet som planlagt i Miami og hoppet rett og slett på et fly videre inn i Mexico gulfen siden vi var så godt i gang! Vi har funnet hotell i Nassau(hovedstaden) sitt svar på jomfruanesgate og dette er rett og slett en kryssing av Bali, Rhodos og Ayia Napa i en travel vinterferie. Shoppinggaten på dagtid blir magisk omgjort til uteliv og nattklubber på kveldstid. Aldergrenser er det ingen som har hørt om her og vi har ferske cubanske cigarer på hjørnet. Her våkner vi med feite smil om munnen og vi kan feire oss selv med stil!

Det var en ikke fullt så populær flytur ut hit da. Vi som er vant til jumbojets med tv skjermer og diverse har grodd en hvis standard til flyturene våre og hadde ingen anelse om hva vi kunne forvente. Ingen av oss kunne peke ut Bahamas på et kart en gang. Minstemann her som har tidligere erfaringer med humpete viderøe flights i nord syns ikke det var fullt så festlig at vi ble satt på et knøtt lite fokker propell fly som utgjorde en lang bråkete turbulens hele veien bort.

Men her er vi i levende live og vi storkoser oss. Gradestokken måler i overkant av 30 og vannet over 25 grader. Med dette så har vårt 8 dager lange Florida opphold blitt omgjort til 6 dager i karibien og 2 dager i Miami. Det er klart vi skal være litt nordmenn også!

Vi kommer kanskje tilbake med mer..

So long!

-ss-

EDIT:

Siden kameraet vårt ikke er blitt brukt så flittig enda så kjører vi en liten, men relativt nøyaktig bildeserie som beskriver første kvelden

Litt Britisk for leveren og litt Cubansk for lungene (Alle foreldres drøm å se) – Beklager!

Vårt vakre hotelrom

God natt!

Den påfølgende dagen ble kronet med et hav av cola og kinamat! Men vi er 20 for real!!!

Chillax 2 the max!

Nå er det flaut nok en stund siden det har skjedd noe spennende her på bloggen. Men det finnes en god grunn til det. Får å si det pent så er vårt aktivitetsnivå for tiden så lavt at det er rett og slett ikke verdt å skrive noe. Med andre ord så er denne posten helt totalt unødvendig, men vi vet det suger å være i Norge nå og vi hørte at det til og med har kommet snø på østlandet. Dermed får dere en smakebit på hvordan vi har det! Vi unnagjorde en helt fantastisk uke i LA og San Francisco og siden det har vi mer eller mindre ligget ved bassengkanten hjemme i San Diego (Ja, vi sier hjemme!) og slikket opp Californias modne solstråler. For første gang på turen er Sigbjørn og Sebastian (Som i utgangspunktet skulle reise jorden rundt alene) faktisk alene og selv om vi har hatt det ekstremt gøy så langt så er det jammen deilig og ikke gjøre noe for en gangs skyld. Vi sover akkurat så lenge det passer oss, spiser godt og lever livet California Style!!

Gårdsdagens største dilemma var om vi skulle leie film før vi kjøpte snacks eller omvendt. Uten og overdrive så har vi det fryktelig greit. Vi har også fylt 20 år begge to nå, men hva hjelper vel det?! Det blir ihvertfall mye fantasering om vår kommende og antatt uforglemmelige tax-free runde på Gardermoen.

Til Søndag derimot går turen tilbake til Los Angeles hvor vi må tilbringe en natt før vi hopper på flyet østover. Miami, Florida står for tur og hvis værgudene er med oss så slipper vi unna det værste oljesølet i Mexicogulfen. Det meldes om svært akseptable badetemperaturer i Miami og det hadde jo vært synd om det var flere oljetyper flytenes rundt i vannkanten enn sololja vår!!

Igjen takker vi Hewes’ene her i San Diego for fantastisk gjestfrihet og omsorg

Until next time, live large!

-ss-

Et lite stykke Norge!

Det er klart vi var i shoppinghumør når vi først var i Los Angeles og midt i Beverly Hills’ hardeste shopping område fant vi denne søte lille butikken(avbildet). Etter vi hadde gått inn og kikket oss litt rundt støtet vi på en ganske så overengasjert svenske. Gledelig viste han oss rundt i butikken og pratet om alle gangene han hadde vært i Norge. Han tok oss med på bakrommet, hentet en haug med forskjellige klesplagg ingen hadde sett før og tilbød å selge det til ”Super special Norwegian price”. Det viste seg at disse klærne var samples og prototype klær for neste sesongs kolleksjon og vi begynte med en gang å lure litt på hvordan han hadde autoritet og mulighet til og selge oss klær som ikke engang er masseprodusert så billig! Det var ikke lenge etter det gikk opp for oss at gladlaksen av en Svenske het Stefan Dahlkvist og var personen som sammen med 2 fargerike karer fra Stryn startet hele klesmerket Moods of Norway. Han var altså storaksjonær i selskapet og eier av butikken i LA. Henrykte som vi var, så gikk det med litt penger den dagen. Vi fikk til og med høre historien om hvordan han møtte nordmennene og klesmerket ble til.

Samme kveld da vi var på vei hjem til hostellet, ble vi brått avbrutt like ved inngangen. Hostellet vårt lå på Hollywood Blvd rett ved siden av en enorm kino som heter ”El Captein” eller noe i den duren. I hvert fall så var det ganske mye oppstyr på kinoen den kvelden. Det var helikoptre som suste over og nyhets biler sto parkert overalt. Nysgjerrige superturister som vi var, så måtte vi bort å snuse litt på saken. Det viste seg å være filmen Iron Man 2 som hadde verdenspremiere på ”El captein” med stort oppstyr, rød løper og hele pakka. Vi fikk i hvert fall gleden av å se bla a. Samuel L. Jackson, Sarah Chalke og en del fler ingen husker navnet på.

Etter nok en natt i Hollywood og en halvkjip dagstur til Newport Beach, Orange County (også kjent som The O.C) var vi fed up og bestemte oss for å sjekke trøkket nedpå Santa Monica beach. Det er hjemmet til både de frekke sykkelpolitibetjentene fra Pacific blue og den uvurderlige ”Baywatch” stranda. Dog var det overraskende få damer i bikini på rulleskøyter der. Gradestokken som viste skuffende 15 grader kan ha noe med saken og gjøre. California skal da være varmere enn dette?!? Vi har i det minste sol da, noe som vi har hatt litt problemer med tidligere. Los Angeles har en statistikk som sier 325 soldager i året så det er klart vi måtte treffe noen av dem. Samme kveld arrangerte hostellet vårt en tur til baseballkamp med Los Angeles Dodgers. Det var en morro og litt vel amerikansk opplevelse. LA Dodgers sitt hjemmestadium tok overveldende 60 000 mennesker og helt øverst i midten sitter 4 småforfjamsete nordmenn som ikke forstår en dritt av det de nedpå banen driver med. Det ble sagt at det var den kjedeligste kampen laget hadde spilt på lang tid, men for vår del er det like gjerne den gøyeste kampen vi har sett

Nå er uken vår i LA omsider over og vi vender hjem til San Diego en ukes tid før turen går til Florida J reiselaget har splittet opp og resten av gjengen har tatt turen til New York.

So long.

-ss-

The City Of Angels

San Francisco viste seg alt i alt og være en helt konge by. Desverre var det litt vel kaldt der i forhold til temperaturer vi er vandt med, men bortsett fra det så er det absolutt en by og anbefale. Skulle gjerne knekt noen ekstra dager der, men vi hadde større mål for øyet. Turen har nemlig gått til byen få personer ikke har hørt om. Vi har havnet i Californias største og statenes nest største by, Los angeles.

Vi har for øyeblikket vært stasjonert i LA i nærmere 5 dager og vi har ihvertfall 2 dager igjen. Bare for å dra i gang noen stikkord så er dette den desidert største, dyreste, kuleste, mest attraktive, rikmannsinfiserte, folkefyllte og mest akitivitets fylte byen så langt på hele ferien. Hostellet vårt ligger midt på “Walk of fame” i det tjukkeste Hollywood og synd nok som det er  så ryker pengene nærmest uknotrollert gjennom fingrene våre. Det er ikke det at ting her er noe spesielt mye dyrere enn i Norge. Tak over hodet og mat er jo ihvertfall billigere enn det ville vært i Norge, men allikevel tømmes kontoene våre.

Vi har kommet frem til at denne byen suger pengene magisk fra oss. Det er så forbanna lett og bare kjøpe noe

Første dagen når vi booket inn på hostellet vårt tenkte vi noe sånn som dette: Hva skal vi egentlig gjøre i byen her? Det er vel alltids noe å finne på. 4 dager senere sitter jeg her og har faktisk bare plass, tid og ork til og ramse opp et par av tingene vi har fått med oss.

Vi startet uken(flaut nok som det var) som 99% av de Japanske turistene, ved og kjøre rundt Hollywood i en lang, stygg og relativt utseendemessig utfordrende sightsing bil. Bilen hadde ingen tak som kunne skjule oss, en gjennomsnittlig overengasjert snakkende sjåfør og høytalere med litt vell høyt volum. Vi fikk på denne turen ikke bare gleden av og se Hollywood skiltet på en million kilometers avstand, men vi fikk også se trærne, gjerdene, buskene og eiendomsportene til kjendiser som Bruce Willis, Jennifer Anniston og gudsforlatte Britney Spears. Oppturen var vel heller at vi fikk kjøre omtrent 1 velfortjent kilometer på den kjente Route 66 som strekker seg fra Chicago og et bittelite stykke ned til Santa Monica beach.

Neste dag derimot var vi klare for større utfordringer og dro dermed til Warner Brothers sitt gigantiske hovedkvarter/filmstudio. Dere skal vite at størrelsen på WB studios er litt vanskelig og beskrive med ord, men det er altsa stedet hvor en svært høy prosent del av kjente filmer, for ikke å snakke om tv serier er laget og i mange tilfeller også spilt inn. På områdene der kan vi finne bydeler som er rekonstruert, gater, enorme bygninger og nærmere 30 scene lagerbygninger. Dersom hele området skulle være aktivt på en gang vil det være over 10 000 ansatte på jobb samtidig. Det er faktisk byens største arbeidsgiver. vi har i hvertfall fått gleden av og se diverse filmsett, tv sett, kostymer effekter osv osv osv. Bla annet settene til Two and a half men, friends, spiderman, oceans eleven, casablanca, chuck, cold case og et lass til som vi ikke kommer på i farta. (Det kommer til og komme en del med bilder etthvert for og beskrive dette, da jeg ikke har tid til å skrive 1000 ord)

Fortsettelse følger….

-ss-

Hvor er vi?!?

For å avslutte det forrige inlegget. så viste det seg og være en 16 timer lang togtur alt i alt og sebbern klarte og sove ihvertfall 12 av de. Vi gratulerer!

Vi er på måte kommet til “midtbloggskrisen” og må tenke hardere og hardere for hver gang, på hva vi egentlig skal skrive ned på denne blekka. Ideene blir færre og dårligere. På grunnlag av det kommer her verdens kansje letteste, kjedeligste og mest forsinkete påskenøtt! Hvor er vi?

Vi har nådd en by i den nordlige delen av USA og California. Byen er kjent for mye rart. Som for eksempel trikken og tåka, men ved siden av og være en trekkby for homofile er dette byen for miljøkjempere. Det er hybrid og klima så langt øyet ser og til og med taxi sjåførene her kjører Toyota Prius. Dette er hjemstedet for TV Norges største landeplage av en tv serie igjennom tidene og har også vært stoppested for en del uheldige kriminelle. Blandt annet Al Capone har vært noen år her. Jeg tror vi kan si at hans opphold kansje ikke var like behaglig som vårt men. Dette er uten tvil en fantastisk vakker by, dog er den slitsom å gå i

Vi er tusenvis av kilometer fra Hawaii, men jammen traff vi på sunnmøringen og tromøygeita her og gitt. I dag har vi vært og gått tur på en enorm bro som de fleste helt sikkert har sett før. Sentrum her er helt enomrt og sammenpakket på et lite område så vi bader nærmest i spennende butikker. Dette har ført til slitte og varme visakort på hele gjengen! Sebastian har også hatt fødselsdag i denne byen, men siden den dette landets tåpelige regjering lar 18-åringer gå i krig, men nekter 20 åringer og drikke alkohol så ble det ikke akkurat en kjempe fest. Vi spiste til gjengjeld verdens desidert beste California Cheesebruger på Pier 39 Hard Rock Cafe. Inne på Cafeen kan man finne gitarer fra både Journey og Faith No More (Band som stammer fra denne byen)

Ihvertfall så har vi nå knekt et par dager her, kost oss veldig mye og i morgen tidlig går turen sørover til Los Angeles. I LA har vi et drøss av ting på agendaen så vi blir nok en del dager der. Togturen ned til LA er på omkring 10-11 timer.

Ukas tillegsquiz:
Hvor mange timer kommer vår alles kjente og kjære seabass til og sove?
a. 4-5 timer
a. 5-6 timer
b. 6-7 timer
c. 8-10 timer
Premier vil bli utdelt ved ankomst Norge!

-ss-

California Love!

Vi landet torsdag på LAX (Los Angeles) og ble hentet av Sebastians far Christopher på flyplassen. Den egentlige 1.5 timers turen til SD endte opp med å ta ihvertfall 3 timer grunnet rushtrafikken. Det var rushtrafikk av kaliber som vi sjeldent ser hjemme. De siste dagene har vi bodd med Hewes familien i La Meza, San Diego og farta litt rundt om dagene. Vi har kjørt litt rundt i byen, sett litt militære områder, vært på UCSD osv osv. Vi kjørte også igjennom områdene der US Airforce fighterpilot acadamy holder til. Noe som vi like etter lærte at naturligvis var områdene hvor Top Gun var spilt inn. UCSD er San Diegos universitet og arbeidsplassen til Chris. Så vi var med en av dagene og snek oss til litt high speed internett fra universitet. Skolen lå også helt nedtil strandkanten så campus var en sikkert 3 km lang sandstrand. Det kunne vi fint leve med. Vi møtte til og med en liten pulje med Sjøløver der.

Vi har helt klart fått et autentisk inntrykk av USA de siste dagene. Det og leve i et amerikansk hus, spise maten og følge reglene er ihvertfall veldig spennende for den norskeste nordmannen av oss. Det byr liksom på litt andre ting et de 30 siste Hostellene vi har bodd på rundt om i verden. I tillegg betaler vi verken for husly eller mat (Enhver backpackers drøm!) . Det er heller ikke en myte at man sjeldent er sulten i USA. Det er noen relavtivt voksne måltider vi får som også er veldig gode da
Av en eller annen merkelig grunn så begynner tiden å gå fryktelig fort nå. Ikke klarer vi å forstå det, men denne uken i San Diego føltes ut som bare et par dager og nå er det plutselig bare en mnd igjen. Nå har vi ihvertfall forlatt San Diego for denne gang, satt oss på et enormt tog og farter for øyeblikket nordover langs statenes vakre vestkyst. Dette er etter det vi har hørt en 14 timers lang togtur….. Vi er 4 timer inn, seb har sovet 3.5 av de og jeg lager veddemål med meg selv om han faktisk kan klare 12 av 14 timer.

Kabal er gøy! -,-

Vi takker Hewes’ene for fantastisk gjestfrihet den uken vi har bodd der. Vi kommer difinitivt tilbake!

Until next time,
zzzzzzzzzzzZZzzZZzzZzZzZZZzzZzzz

Hawaiiiiii!

Nå har det gått en liten stund siden siste innlegg her på bloggen. Forklaringen på dette er strengt talt at vi har hatt knall vær hele uken på Hawaii og alt for mye og gjøre. Da blir det lite tid igjen til å sitte å tulle med pcen.

Vi har nå fullført 7 netter og 6 hele dager på Oahu (som er hovedøya i øygruppen Hawaii) og vi sitter som vanlig igjen med masse nye opplevelser og positive tanker. Det er nesten sånn at vi burde hatt 2 uker fordi det er fryktelig mye gøy og gjøre her og det ble litt trangt med tid på slutten. Vi har ihvertfall fått utrolig mye ut av den tiden vi hadde og gøy har det vært. I dag gikk flyet selvfølgelig super tidlig på morgenen så vi måtte opp halv 5 for å komme oss til flyplassen. Vi bestemte oss  i går for at vi skulle legge oss rimelig tidlig for og i det minste få en halvnatts søvn og være nogenlunde brukbare i dag ettersom vi i går morges også var grytidlig oppe og besøkte museumet i Pearl Harbour. Klokken passerte 01:30 i går kveld og etter vi hadde syngt “En solskinnsdag” totalt overtrøtte for resten av rommet var det på tide og få seg 3 timer søvn. Det var jo ikke noe problem, vi kunne jo bare sove på flyet!

I skrivende stund er vi et sted midt over stillehavet på vei mot vestkysten av USA. Sebastian sovnet 45 sekunder etter vi satt oss i setene, sov tungt igjennom hele take-offen og de smarte pengene sier at han ikke våkner igjen før vi er på bakken i Los Angeles om 5 og en halv time…….. Hadde alle hatt den gaven av å sove på fly så hadde nok ikke dette innlegget kommet før om noen dager. Dette er også første flyet vårt uten tv skjermer på nakkestøttene, noe som er lite populært og fører til at insomnia offrene må ty til både sudoku, kryssord, lesing og i dette tilfellet blogging..

For og oppsummere Hawaii litt kort så har vi gjort alt fra surfing(obviously) til rundtur rundt øya og shopping. 2 dagen vår støtet vi jammen meg innpå en Sunnmøring og en Tromøyværing”?!” Det viste seg at Mariel Holen (gammel venn og klassekammerat) og en venninde av henne hadde omtrent samme reiserute som oss. Dermed var vi 4 og dørene åpnet seg for både billeie og stor sightsing. Det er egentlig 25 års grense for billeie i USA, men tilfeldigvis vandret vi innom det eneste utleiefirmaet på hele Hawaii som kunne ordne en liten firehjulstrekker til fire små trekkfugler fra Norge.. Det viste seg og bli en stor hit og vi kjørte rundt hele øya, så masse Jurassic Park natur, flere ”lost” locations og urørte strender.

Liten sidenote til ØYSTEIN ELLINGSEN! – Vi har kjørt hele test drive runden in real life og den liknet skikkelig!! Suck on that! du skulle blitt med!

Dagen etter dro jentene og dykket mens oss gutta som har brukt pengene våre på gud vet hva istedet for dykkersertifikat, vi leide oss hver vår scooter og freste rundt i downtown Honolulu som om det skulle vært Hisøya på en varm sommerdag.. Det var skikkelig morro helt til vi kom på kystveiene med vindstyrker som holdt på og kaste oss av veien. Dermed endte vi opp i gatene igjen. Senere var vi også på det som for noen år tilbake var det største kjøpesenteret i hele USA. Det var helt til de naturligvis bygde et større et en anna vei. Dette senteret var ihvertfall fortsatt bittelitt større en Amfi Arena. Likevel havnet 2 av oss på en altmuligrart butikk som heter Sears hele dagen og de 2 andre på Victoria’s Secret.. Og ja, vi vet hva dere tenker. Det var seabass og sigge på Victoria’s secret………..!

Alt i alt har vi hatt en helt knall uke på Hawaii og vi anbefaler folk på det sterkeste og ta turen. Men for all del, vent til fylte 21 år

Nå står San Diego og familien Hewes for tur. Vi gleder oss

Beklager, men inntil videre er det dårlig med bilder. litt tekninske problemer her med bloggen som forteller oss at den er full :S

(red: Dette er noe for deg admin rune, det står at vi bare har brukt 72% av plassen vår, men når vi skal lage et nytt album sier den at vi har brukt og space kvoten vår :s  )

love Seabear

Aloha! Timetravels..

De 2 gjenstående ventedagene i Auckland har passert sakte men sikkert, det er lørdag morgen og 2 nordmenn i New Zealand er skikkelig klare for Hawaii!

Siste kvelden i Auckland tok vi det ganske rolig. Det er klart at når vi er så heldige og får privilegiet av og oppleve den samme kvelden 2 dager på rad så må vi jo gjøre noe minneverdig. Så det får vi gjøre i kveld, eller i går kveld. For dere som lurer på hvorfor vi får samme kveld 2 ganger så ligger New Zealand 22 timer foran Hawaii i tid. Vi våknet lørdag morgen 10 April, fløy kl 11 og forventet ankomst er i fredag 9 April. kl 10 om kvelden. Nå  er vi omsider fremme, men vi dro i morgen så… umm.. Det som er helt sikkert nå er ihvertfall at vi ikke lenger er lenge foran Norge i tid, men veeeeeeeeldig langt bak! Uten å være helt sikker så tro jeg vi er 12 timer bak Norge.

Aloha!

Det er jo som sagt kveld her nå så det er enda ikke mye vi har fått sett av Honolulu og Hawaii. Vi kommer tilbake sterkere med opplevelser og minner herfra. Vi har ihvertfall så langt planlagt strand, bading, surfing, sjekke ut noen vulkaner, se Pearl Harbour osv osv.

Sigbjørn er fortsatt veldig henrykt over at han faktisk står på amerikansk jord, noe som Sebastian naturligvis ikke syns er like spennende. Han er vel heller lykkelig for at han amerikansk pass for dermed slapp han unna et båtlass med idiotiske spørsmål og unødvendig tidsfordriv i tollen.

På flyet ble det gitt ut et spørreskjema til de som ikke hadde amerikansk pass. Jeg syns rett og slett det var så drøye og typsik amerikanske spørsmål her at jeg tok med meg et eksempel.

“Have you ever been or are you now involved in espionage or sabotage; or in terrorist activities; or genocide; or between 1933 and 1945 were involved, in any way, in persecutions assosiated with Nazi Germany or its allies?”

Okei, først og fremst. Hva er det for et spørsmål og hvem i hælvette svarer ja på det uansett?!?! En russisk spion/komiker kansje?

Jaja, vi fikk oss ihvertfall en god latter!

-ss-